disposable income På Norsk
Nøkkelord: Disposable income
Definisjon: Disposable income refererer til den delen av inntekten som er tilgjengelig for en person eller husholdning etter at skatt og andre obligasjoner (som nødvendige utgifter) er trukket fra. Dette er inntekten tilgjengelig for forbruk, sparing eller investering.
Bruk: Disposable income brukes ofte i økonomiske analyser for å vurdere levestandarden til enkeltpersoner og husholdninger. Det er en viktig indikator for økonomisk helse, ettersom høyere disponibel inntekt ofte indikerer bedre økonomiske forhold, noe som kan føre til økt forbruk og investering.
Etymologi: Begrepet “disposable” kommer fra det latinske “disponibilis”, som betyr ‘kan disponeres’ eller ’tilgjengelig’. “Income” stammer fra det middelengelske “incomen”, som betyr inntekt eller penger tjent.
Uttale: Engelsk: /dɪˈspoʊzəbl ˈɪn.kʌm/ (dih-POH-zuh-buhl IN-kuhm)
Synonymer:
- Net income
- Spendable income
- Take-home pay
Antonymer:
- Non-disposable income
- Fixed expenses
- Mandatory spending
Eksempel på bruk: “Hans disposable income har økt etter skattelette, noe som gir ham mer frihet til å spare eller bruke på ferie.”
-
English: Many families struggle with the amount of disposable income they have each month.
Norwegian: Mange familier sliter med hvor mye disponibel inntekt de har hver måned. -
English: The increase in disposable income has led to greater consumer spending.
Norwegian: Økningen i disponibel inntekt har ført til høyere forbruk. -
English: Higher disposable income allows individuals to invest in their education.
Norwegian: Høyere disponibel inntekt gir enkeltpersoner mulighet til å investere i utdanningen sin. -
English: After paying all the bills, her disposable income was quite limited.
Norwegian: Etter å ha betalt alle regningene, var hennes disponibel inntekt ganske begrenset. -
English: Governments often adjust tax rates to influence citizens’ disposable income.
Norwegian: Regjeringer justerer ofte skattesatsene for å påvirke borgernes disponible inntekt.