cap På Norsk
Cap
Definisjon: “Cap” er et substantiv som refererer til et hodeplagg som vanligvis er formet for å dekke toppen av hodet, ofte med en visir foran. “Cap” kan også brukes som et verb og refererer til handlingen av å sette en begrensning eller grense på noe, ofte i en økonomisk eller numerisk sammenheng.
Bruk:
- Som substantiv: “Hun hadde på seg en rød cap under kampen.”
- Som verb: “Regjeringen har besluttet å cap leieprisene.”
Etymologi: Ordet “cap” stammer fra det latinske ordet “cappa,” som refererer til en hette eller kappe. I middelalderen ble det brukt om forskjellige typer hodeplagg.
Uttale: /kæp/ (IPA)
Synonymer:
- Som substantiv: “hette,” “lue”
- Som verb: “begrense,” “kurere,” “sette en grense”
Antonymer:
- Som substantiv: “hodeplagg” (i en mer generell forstand, hvis det er brukt som en spesifikk type plagg)
- Som verb: “øke,” “utvide”
Eksempler i setninger:
- Substantiv: “Han tok på seg capen før han gikk ut i solen.”
- Verb: “De må cap utgiftene for å holde budsjettet i balanse.”
Dette gir en omfattende oversikt over ordet “cap” i både substantiv- og verbform.
-
He wore a baseball cap to protect himself from the sun.
Han hadde på seg en caps for å beskytte seg mot solen. -
She placed the cap back on the bottle after pouring the drink.
Hun satte korken tilbake på flasken etter å ha helt ut drikken. -
The cap of the pen was missing, so it dried out.
Korken på pennen manglet, så den tørket ut. -
The company has set a cap on the amount of overtime employees can work.
Selskapet har satt et tak på hvor mye overtidsarbeid ansatte kan gjøre. -
He adjusted the cap of his jacket as the wind picked up.
Han justerte hetta på jakken sin da vinden ble sterkere.